Jeg vil bonde med folk og fe flest

Kuansett om du er oppvokst i et kumøblert hjem eller et kummerlig fjøs av den mer ukultiverte sorten, lover jeg følgende hvis du velger partiforkua for kualisjonen av møgrønne og kunservative, altså meg:

Jeg ønsker å bonde med folk og fe flest.

Jeg ønsker å bonde med grasrota, såvel som høykulturelle.

Jeg ønsker å bonde like mye med en kufør gammel stut fra Rautokeino, som med en sprek ungkælv fra Stange.

Jeg ønsker å bonde med de som har ramlet kutenfor; de som har fått mye kuling, de som har slitt med kusma og andre kuriøse sykdommer – ja, rett og slett alle som har hatt litt kuflaks i livet.

Jeg ønsker også å bonde med feliten – altså jurister, folk og fe med kuniversitetsutdannelse, møkonomer, kule kunstnere og de kungelige med mønarken i spissen.

Ja, jeg ønsker å bonde med absolutt alle som vil MØ.

Og helt til slutt: Dette blogginnlegget ønsker jeg å skrive med ordspillene i kursiv. Håper jeg ikke faller på meningsmøingene av den grunn.

Vi rautes!

Rautet fra fjøset

Under 2. Verdenskrig fikk folk og fe i Norge trøst og oppmuntring via radioen av å høre på den såkalte “Stemmen fra London”. Radioapparatene som ble brukt var for øvrig ofte gjemt på låver og i fjøs under streng bevoktning fra kua på gården.

Da, som nå, var nemlig kua gårdens kudiskutable overhode.

Kuansett. Under årets valgkamp vil folk og fe motta trøst og oppmuntring av Stemmen fra fjøset. Eller mer kurrekt: Av Rautet fra fjøset. Eller enda mer kurrekt: Av Rautet fra Litago.

Jeg har nemlig vært i radiostudio og rautet inn et buskap som garantert vil gi jurbefolkningen ukuelig tro på at det ikke er kumulig å skape en mørsommere hverdag for folk og fe flest.

Siden jeg er en kul ku og ikke akkurat kumoderne, har jeg valgt Spotify som mitt lydtekniske rauterør. Jeg håper dette valget vil gi meg kudos ikke bare hos folk og fe, men også blant morgendagens rauteberettigede; kalvene.

Samtlige lydspor er politisk kukorrekte og vil garantert gå rett hjem i de tusen fjøs. Ja, jeg vil faktisk pastå at det ikke er kusannsynlig at rautingen på Spotify vil bidra til at kualisjonen av møgrønne og kuservative den 9. september vil nå sitt kultimate mål:

At alle skal MØ.

Talerstolen:

5 på gata:

Debatt:

Folk og fe trenger en bjelleku

Det er ikke lett å vite hvem du skal velge for å få det som kua på den grønne eng. Det er mange kundidater å velge mellom – vi lever heldigvis i et demøkrati!

Og apropos demøkrati.

Jeg rautet på telefonen her om dagen med min russiske kullega, stutsminister Kutin i Moscow. Kutin mente at jeg var et fehode som ikke bare kuppet hele valget. Han mente jeg burde gjøre som den gamle solkungen, Kudvig den 14., som fastslo for jurbefolkningen hvem som var sjefen med det legendariske rautet:

“Stuten, det er jeg.”

Vel, jeg er IKKE som stutsminister Kutin og Kudvig den 14.

Jeg har full respekt for at enkelte mener at gresset er grønnere på høyresiden, at andre synes beitet er bedre litt til venstre for fjøset og at noen trekker mot sentrum (selv om dette området byr på mer hard asfalt enn grønt gress).

Jeg mener at det viktigste ikke er hva du rauter, men at du rauter.

Men aller helst ønsker jeg at alle skal raute på meg – Litago. Jeg ønsker å bli valgt fordi jeg mener at Litago er et godt valg for velgerne. (Unnskyld for at jeg omtaler meg selv i tredjeperson, må innrømme at jeg er litt inspirert av Kudvig den 14. akkurat på dette feltet.) (Og unnskyld for at jeg skriver så mye inni parenteser, skal prøve å begrense dette fremover.) (Parentes slutt.)

Det jeg ønsker er å være en bjelleku i denne valgkampen. Jeg ønsker å rette fokus på saker som er viktige for folk og fe generelt – og for jurbefolkningen spesielt.

Men for å få til dette trenger jeg DIN støtte.

For hvis du får venner til å MØ via Facebook, eller laster ned valgkampmateriell og går fra bås til bås i ditt hjemfjøs, er sjansen stor for at drømmen om grønnere gress blir en fealitet og ikke bare en kutopi.

Ja, med din hjelp vil drømmen gå i oppfyllelse – drømmen om at alle skal MØ!